Etter mye frem og tilbake har vi endelig lokalisert Definite, mannen, myten og rapperen. Vår utsendte reporter Paco tok en prat med spyttefantomet på tomannshånd, og fikk svarene vi alle har ventet på. Samfunnsengasjerte Dirty Def gir oss “the lowdown” på hva han holder på med nå om dagen, tidligere tider, og hva fremtiden bringer.

Sjekk det ut.. DuVet.

Har du lagt mikken på hylla for godt?

Nei, jeg har ikke det. Det er sant at jeg har drevet mindre med rap de siste årene, og hvert fall ikke sluppet noe materiale siden ”Greier jeg skreiv” i 2006, pluss det lille verset på skiva til Jester og Don Martin. Men nå har jeg spilt inn en ny EP med The Little Hands of Asphalt, som vi nå bare må finne en passende måte å gi ut på.

Jasså, hvorfor la du ikke mikke på hylla?

Det er mange grunner til at det har vært lite musikk de siste årene. På den ene siden ble jeg mer opptatt av studiene mine fra 2005 eller så, og syns det var mer spennende å lære nye ting og slikt. På den annen side ble jeg sinnsykt lei av rap og hiphop omtrent på samme tiden, og begynte å kjede meg veldig med musikken. Både i den forstand at jeg syns veldig mye rap og hiphop var sinnsykt kjedelig og døvt, og at jeg selv ikke syns det var like morsomt å holde på med. Kanksje som en kombinasjon av alle de faktorene begynte jeg også å bli frustrert med det jeg oppfattet som rammene og begrensningene i hiphop. Ofte føles sjangeren som veldig streng og snever, som om det er egentlig er snevret inn hva slags type musikk det kan være, hva slags tekster det kan være, hvordan en kan framstå og så videre. Selv har jeg jo hørt på hiphop omtrent hele livet mitt, så de begrensningene og rammene var/er jo ikke bare utenfor meg i miljøet og i musikken ellers, men også noe som ble ”bygd inn” i meg og hvordan jeg klarte å forholde meg til det. Mens jeg holdt på med det som skulle bli oppfølgeren til Inkasso syntes jeg at jeg gjentok meg selv og var begrensa av hiphopklisjeer og ideer om hvordan ting skal være. Samtidig var det vanskelig å bryte ut av de rammene som både var utenfor og inni meg, som gjorde at jeg ikke klarte å lage den musikken jeg ville. Resultatet ble altså at det skjedde pent lite, og det nesten ferdige albumet ble bare liggende på en harddisk til den crasha.

Hva bedriver du dagene din med i 2009?

Tja, det går fortsatt mye tid med til universitetet. Nå jobber jeg med en doktorgrad i sosiologi. Det tar både mye tid og krefter, men jeg driver med litt musikk på siden. Bortsett fra det ser jeg en del film og leser en del bøker.

Det ryktes at du er universitetslektor i sosiologi ved Universitet et i Oslo, er det ikke litt traust der oppe i forhold til den fartsfyllte rap-verdenen?

Jeg var lektor, nå jobber jeg med doktorgrad. Det er selvfølgelig helt annerledes enn å være rapper og produsent. Men det er jo jobben min, og jeg har aldri vært rapper og produsent på heltid heller. Jeg har alltid hatt jobb og eller studier ved siden av, så det går ikke helt an å sammenligne på den måten.

Hva skjedde med ditt gamle crew Alarmclock? Har alle lagt opp eller er det fremdeles fart i noen av de?

Neida. Jester og Don Martin er jo veldig aktive, og ga nettopp ut et dødsfett album sammen. Når det gjelder resten er folk litt spredd rundt. Vibe ga ut en skive gratis på nett før han forsvant til Venezuela og gifta seg. Pariah og German/Alphabetical har jeg ikke helt oversikt over hva driver med lenger. Shepherd har spilt inn en hel skive som han av en eller annen grunn bare har liggende på harddisken sin. Men den skiva er dødsrå, så jeg gleder meg til den kommer ut.

Du var en battler i særklasse på begynnelsen av 2000 tallet. Hvordan syntes du battle scenen her i landet har utviklet seg siden den gang?

Du, dette har jeg ikke oversikt over lenger. Jeg har inntrykk av at det ikke er så mye battling lenger, men jeg følger ikke så godt med. Jeg var med på noe battlegreier som Nils med Skills arrangerte, men det var mest gamlekara. Det dukket opp noen nye tryner, blant andre han André Jensen, som absolutt er en fyr å se opp for på den fronten.

Hvem er den råeste du har battlet?

Tja, i det hele tatt? Jeg var en gang i et battle med Organism 12. Han var rå. Det er mange som hoster opp mye glupe punchlines i sånne battles, men ofte er det noe de har skrevet eller tenkt ut i forkant. Det syns jeg ikke er så imponerende. De fleste som har noe omløp i hue kan jo tenke ut noen rå punchlines og ha dem på lager. Jeg er mest imponert over folk som faktisk kan freestyle og rappe fett og melde kule ting helt på sparket. Av de jeg har battlet som er gode på det, vil jeg i det minste nevne Nils, Droolian, Jester og Smart 9. Men det er mye flinke folk, og jeg kommer ikke på alle i farta.

Battler du fortsatt når du er hjemme for deg selv?

Haha, nei, men det har jeg aldri gjort heller. Jeg har nesten aldri øvd noe på freestyling og battling.

Du er tydeligvis sosialt engasjert, hvordan var responsen den gangen du påpekte kvinnefiendligheten i norsk rap?

Jeg fikk vel hele spekteret av reaksjoner på det. Mange folk var enige i det, og syns det var på tide at noe ble gjort og jeg fikk en del kjærlighet for å være den første til å i det hele tatt tørre å mene noe om det. Mange andre syns det var håpløst og teit, og det var jo som forventet. For mange hiphoppere er det vel sånn at det finnes en ganske ferdigbestemt mal for hvordan hiphoppere skal være, som de stort sett prøver å importere fra amerikansk rap, med imitasjon av alt fra t-skjortestørrelsen til ebonics til hva en kan rappe om til hvordan musikkvideoer må være til hva slags dop som gjelder. På en måte er det helt likt som kristne fundamentalister, som ser for seg at de skal hente alle reglene sine fra kilder som ble til i en helt annen sammenheng enn de selv lever i – henholdsvis amerikanske ghettoer eller Midtøsten for mange tusen år siden. For sånne hiphop-fundamentalister var det selvfølgelig helt på trynet å kritisere noe så grunnleggende som bitches and ho’s og bikinidamer i videoene og alt det der.

Du klaget bla. til Petre om at rap “har blitt værre på noen få år”, syntes du trenden har fortsatt eller har det bedret seg?

Jeg mente vel at det i norsk rap var blitt et døvere og døvere kvinnesyn. Jeg veit ikke hvordan det er nå, jeg har knapt hørt noe norsk rap fra de siste årene.
I spalten “radikale røster” prater du mye om “den nye overklassen”, kan du forklare oss hva som er feil med den på ca.2-3 setninger?

Jeg har ikke skrevet om det i spalten min i Dagsavisen, men jeg forsker på overklassen i Norge. Det er ikke så mye som er så ”feil” med dem som personer, i og for seg. Det jeg er opptatt av er de maktforholdene som gir en veldig liten gruppe mennesker veldig mye makt på bekostning av resten av oss, for ikke å snakke om miljøet. At det er slik kan du se når bedrifter legges ned og folk mister jobbene sine, eller at nødvendige miljøtiltak enten blir blokkert eller bare ignorert, blant annet fordi det truer interessene til de rike og mektige. Forskningen min dreier seg litt om hvordan denne makten forankres og holder seg forholdsvis stabil.

Hvilke artister hører du på nå om dagen?

Det har gått veldig mye i Stein Torleif Bjella i det siste. Den plata hans, Heidersmenn, er glimrende! Han skriver veldig bra. Ellers har jeg hørt veldig mye på McDonald & Giles, som var to av medlemmene i det gamle King Crimson som hoppa av og lagde en helt sinnsyk skive. I det hele tatt har det vært en del av disse såkalte Canterbury-bandene, altså tidlig britisk kunstrock som kombinerer en del psykedelika og jazz. Kevin Ayers, Caravan, Soft Machine og sånne ting. Ellers har jeg hørt på mye gammel Redman. Særlig Muddy Waters-skiva er jeg veldig glad i. For omtrent et år sida, bare, begynte jeg å høre på The Mountain Goats, og det er vel det bandet jeg har hørt mest på det siste året. Ellers har jeg hørt mye på de siste skivene til El-p og Aesop Rock, som begge to er bunnsolide plater, spør du meg. De to produserer og skriver som om de hadde eneansvaret for å dra rapmusikk videre. Har også hørt en del på noen gamle skiver av Joe Henderson og Alice Coltrane. Ellers har jeg også hørt mye på prosjektet til min gamle studiekompis Sjur, The Little Hands of Asphalt. Albumet hans Leap Years er dødsbra. Vi holder på med noe musikk sammen, også. Dessuten oppdaga jeg noen skiver med en fyr som heter Gregor Huebner. Han har dratt med seg litt forskjellige folk og spilt inn masse skiver hvor de, som er jazzmusikere, spiller klassiske stykker. Veldig fine greier. De siste årene har det ellers gått veldig mye i Why?, Architecture in Helsinki, Bright Eyes og Atmosphere.

Noen norske rappere du liker om dagen?

Jeg er ikke så godt orientert, egentlig, og følger ikke så godt med på scena. Jeg syns jo gjengen er bra, Jester og Don leverer veldig bra, Gatas også. Mange av mine gamle favoritter har jo roa ned omtrent like mye som meg, sånn som Smart 9000 og Tommy Orion. Nils og Rissimo og de er dyktige. André Jensen har mye kult. Og så liker jeg selvfølgelig Shepherd og Espen Skauen, som jeg jo deler leilighet med.

Vi takker Definite, gleder oss over at han har EP på vei, og ser frem til å høre han på mikrofonen igjen.

Les også:

1. Intervju: Jesse Jones
2. Intervju: Endelig fant vi Tier’n
3. Intervju: Endelig fant vi Kleen Cut
4. Intervju: Endelig fant vi WHIMSICAL
5. Fant Lars Vaular’s solbriller