Stress: Hvordan startet Tungtvann?
Poppa Lars: Vi startet opp for et halvt år siden med engelske tekster og navnet Heavy Water. Etter at vi hørte Petters “Så Klart” på MTV så switchet vi til norske tekster. Haha… Nei, men det stemmer at vi startet opp på engelsk.
Jørg-1: Vi møttes første gang i 1992, da jeg hadde min første konsert på et Rock Mot Rus-arrangement hvor Lars var leid inn som DJ. På den tiden kalte vi oss Three Leaf Clover. Etterhvert fant jeg ut at forkortelsen var den samme som TLC og så kom House Of Pain med trekløver-logoen sin og så var det hele over… Samtidig hørte jeg stadig om miljøet i Harstad. Faktisk så leste jeg også om det i Fat Cap i 1993, da bladet hadde en round-up fra forskjellige byer. Jeg fortalte om Felony Force fra Bodø og Lars fortalte om sin Lowlife Posse og miljøet i Harstad. Jeg husker Big Paulie fortalte at scenen i Bergen antagelig var like stor som scenen i Khazakstan… haha… I flere år så jobbet jeg på engelsk med endel folk som lagde beats, men etterhvert så fant de ut at det var kulere å skru opp BPM-en og lage housemusikk.
Poppa Lars: Jeg kjente noen som Jørg-1 jobbet for i Narvik, som fortalte meg at han trengte beats fordi han bare hadde noen wacke g-funk-saker. Ikke kunne han rappe heller, og han trengte en lærermester. Haha… Etterhvert så begynte vi å prate sammen. Vi hadde endel forskjellige syn på musikk, men mye av de samme holdningene, og vi begynte å maile beats og rim frem og tilbake mellom Oslo og Narvik. Det tok for lang tid og var alt for tungvint, så høsten 98 flyttet også Jørg-1 til hovedstaden. Vi lagde en rekke demolåter og var med på Grand Tee og slikt, men det var ikke noe bra saker.
Jørg-1: Jeg puslet litt med norske tekster, og dro noen norske vers live, mest for moro skyld. Vi fikk god respons, og det ble mer og mer norsk, pluss at det gikk fortere å lage låter. Når jeg lagde en låt på engelsk så måtte Lars hele tiden rette opp grammatikken, haha…
Poppa Lars: Jeg var veldig skeptisk til rap på norsk. Det var liksom ikke ordentlig hip-hop.
Jørg-1: Jeg hadde aldri hørt noe bra norsk rap før. Jeg hørte for eksempel ikke Ellers Det før jeg flyttet til Oslo og møtte DJ Lada. Jeg hadde ikke engang hørt svenske Latin Kings, men jeg husker jeg hatet Just D…
Poppa Lars: Nei, Just D var jo kult. Beastie Boys på svensk…
Jørg-1: Uansett, vi følte at det funket bedre og bedre på norsk, men “svenskebølgen” med Petter i spissen gjorde det nok lettere å få aksept for det vi gjorde – til vi droppet engelsken helt, og byttet navn fra Momentum til Tungtvann.
Poppa Lars: Pluss at vi merket at folk på konsertene likte den norske delen best. Vi gjør alltid det som andre sier vi skal gjøre. Hvis folk sier de liker noe så gjør vi det. Vi har ingen egne tanker, men det er slik vi tjener penger. Det var derfor vi flyttet til Oslo – siden her vet alle hva som er kult. Haha…
Hvordan liker dere å bo i Oslo?
Poppa Lars: Det er bra her. Vi kunne godt ha laget Reinspikka Hip-Hop-demoen på gutterommet mitt hjemme i Harstad istedenfor Oslo, men det skjer så mye mer her nede. Her er det konserter flere ganger i måneden og klubber med hip-hop-musikk. Folk som syns det skjer lite i Oslo burde ta en tur til Bodø…
Syns dere det er forskjell på byene når det kommer til å gjøre konserter?
Jørg-1: Sist vi var i Bodø var vi sammen med Ken, og da hadde vi mer enn tusen som gikk amok. Det var sinnsykt. Stavanger har også vært jævlig gøy, og Bergen også forsåvidt. Det er bra med de litt større byene hvor man kan dra igang sessions etter konsertene og få opp folk på scenen. Oslo er bra, men vi har egentlig ikke gjort så mange konserter her. Vår første show som Tungtvann var rett etter nyttår da vi varmet opp for Representin 2000 og Kleen Cut på Blå. Vi har senere hatt endel mindre konserter i Oslo og det har vært kult. Vi hadde et show i Gamlebyen, hvor jeg hadde blått øye og bandasje på scenen siden jeg fått bank av politiet dagen før.
Poppa Lars: Haha, vi gjorde konserten for å få streetcred.
Noen mener produksjonen deres minner litt om beats fra tidlig på 90-tallet?
Jørg-1: Ja, det var jo da Poppa Lars var ung!
Poppa Lars: Dette er min andre ungdom, etter at jeg traff Jørg-1.
Så du kommer deg for eksempel aldri over Enta Da Stage?
Poppa Lars: Shit, det er faktisk et av de beste albumene jeg har hørt… Helt seriøst så gjør det meg ingenting at folk ikke syns mine beats høres 2000 ut. Jeg har ikke noe forhold til den moderne, eksperimentelle stilen som er trendy nå, og jeg tar det ikke som noen fornærmelse at noen mener jeg lager tidlig 90-talls beats. Det er den stilen jeg synes er råest, og målet mitt er å lage musikk jeg ville kjøpt selv.
Jørg-1: Lars er veldig konservativ på sånne greier. Han føler ikke Timbaland eller lignende. Han liker M-Boogie og slikt.
Poppa Lars: M-Boogie er bra. Kanskje et par tracks fra People Under The Stairs.
Jørg-1: Det er snodig, for Lars er en backpacker samtidig som han har penger, mens jeg er blakk og liker jiggy thug shit. Swizz Beatz kan sug kuken min, men jeg digger Timbaland og jeg hører lett på dirty south shit som Cash Money og Mystikal. Lars’ beats er kanskje ikke noe jeg ville produsert selv, men jeg tilpasser meg og syns det blir kult. Jeg liker også psycho backpackere som Necro og Cage.
Hva med norsk musikk?
Jørg-1: Når jeg begynte å rappe så var det samtidig med at A-Team albumet kom. Det lærte jeg med utenat. Senere gjorde Anarad-demoen inntrykk på meg, men N-Light-N-albumet gjorde at jeg vurderte å slutte å rappe på engelsk fordi han var så rå.
Poppa Lars: Ikke for å være asskisser, men jeg blir imponert av det Tommy Tee får til. Ikke bare på grunn av produksjonen, men alt han greier å ordne og organisere. Ikke hvem som helst kan få med seg M.O.P. på en B-siden til singelen sin… Pluss at ScandalNavia er et jævlig kult prosjekt.
Når og hvordan ble dere signet til EMI?
Jørg-1: I midten av mars. Vi ble først kontaktet i juleferien av en EMI representant som hadde vært på byen i Bodø og hørt en av låtene våre. Før det hadde vi pratet med et par små plateselskaper, men dette var første gang vi pratet med et av de store. Deretter ble det politisk korrekt å like oss, og så ble det en ganske lang budrunde fra de forskjellige selskapene før vi skjønte at EMI hadde mest penger.
Tror dere det blir lettere for acts fra Nord-Norge nå som dere har blitt kjent?
Poppa Lars: Nei, jeg tror det blir vanskeligere. Folk som hører andre rappe på nord-norsk kan lett avfeie det som Tungtvann-biting, uten at det nødvendigvis er det. På en annen side er det sikkert noen artister som ettervert vil prøve å komme i kjølevannet vårt. Det er kjedelig å snakke om norske tekster, men det som er døvt med at norsk rap har blitt akseptert er at mange tror det er lettere enn det er. Når man holder på med engelske tekster så må man nesten øve i fem å før man kunne vise seg offentlig uten å bli skjelt ut. Hvis mange tror at rapping på norsk er lettere siden de allerede kan språket, så får vi sikkert veldig mye dårlig norsk rap i begynnelsen, før det tar seg opp igjen.
Tror dere mye av det kommer til å selge?
Poppa Lars: Norske tekster gjør selvfølgelig musikken mer kommersiell og tilgjengelig. Den vanlige mannen i gata skjønner for eksempel ikke mye av det Diaz sier på “Star From Trini”. Mange blir utestengt fordi de ikke skjønner den amerikanske slangen, eller for at det går for fort. Når de nå skjønner mer av hva som blir sagt, og kan forholde seg til det vi snakker om, har det iallefall potensiale til å selge en del. Det er uansett viktig å gjøre det på den riktige måten.
Jørg-1: Haha, og det er Tungtvanns måte.
Intervjuet av Gisle G. Stokland
Les også: