Det blir ikke mer Hiphop enn dette. Paco Cruz slår av en prat med The White Shadow som brekker ned spillet til alle youngsters.. DuVet! 

 

Du er en norsk rap legende som de fleste vet lite om. Og du har vært i “gamet” en (ung) mannsalder. Hvordan startet din interesse for hiphop?

Når en kompis hadde med Rappers Delight med Sugar Hill Gang på en klassefest i fjerde klasse på barneskolen i 1979, på en mixtape med Dj Dave Dale, som var en lokal DJ på Geilo, hvor jeg kommer fra. Likte Disco og Funk før det, og hadde såvidt begynt å spille litt hjemme og på skolefester, med primitivt utstyr. To beltedrevne platespillere, to forsterkere, og fire høyttalere så jeg kunne få til å “mixe” skiver. Visste ikke hva en Dj mixer var enda.

Pappa (RIP) var en stor inspirasjon også da han lærte meg hva Disco og Dj’s var, og jeg vokste opp med musikk siden han var musiker.

Hiphop kom til Norge via Disco, og Rappers Delight med Sugar Hill Gang, Rhythm Talk med Jocko, og Rap-O Clap-O med Joe Bataan var alle på VG lista topp ti i 1980. Siden alle rap skivene på den tiden var 10-15 minutter lange konkurrerte noen av oss ungene i å kunne mest mulig av teksten på Rappers Delight, og The Message. 

Radio Lux inspirerte også da de spilte alle de nye Disco skivene importert fra Usa, og mange av de første rap skivene ble spillt for første gang i Europa der. Rappers Delight, Wheels Of Steel, It’s Nasty, The Message, Planet Rock, Play That Beat Mr. Dj, osv. Hørte cutting for første gang i 1981 da de spilte Wheels Of Steel, og ødela ett par platespillere pga det.

B-Boy og Graff så jeg første gangen på noen dokumentarer som gikk på Nrk tv i 82/83, og det fikk meg til å forstå at alt sammen var en kultur. Tror de fleste av de norske old schoolerne har sånn ca. den samme historien å fortelle der. Forskjellen for meg var at jeg begynte med Disco, plukket opp Hiphop derfra, og mange som ikke hadde noe spesiellt forhold til Hiphop likte rap musikk og trodde det var en del av Disco’n sent på 70-tallet, og det var det også, da mye Disco ble spillt på Hiphop scenen i New York. Fks Chic, Grace Jones, og tilogmed Human League, og Disco Dj’s var først ute når det gjaldt å bruke to kopier av skiver for å forlenge breaks, og siden Hiphop begynte med Dj’s som rock’a breaks, og Disco dj’s begynte med det, var Hiphop og Disco deler av den samme dance music scenen i New York på 60, 70 og 80 tallet.

 

Har skjedd at folk som kjenner meg i Usa har fortalt folk i Norge om meg, haha, og ville kanskje hvert naturlig å fått mer props i Usa enn Norge siden jeg stort sett jobber med folk derfra, men det er vel ca. like mye her hjemme som i Europa, og Usa, men er vel kanskje mer slept on kommersiellt sett i Norge fordi jeg ikke lager kommers rap musikk, og har aldri hatt sansen for rap på andre språk enn engelsk heller, så faller kanskje litt utenfor scenen her på den måten. Føler meg nok mer som en del av miljøet i Usa enn her.

 

Var lite venting, og mye jobbing. Begynte å lage beats i 88, flyttet til New York i 91 og satset mest på Dj’ing da. Spillte på de fleste klubbene der, og produserte litt på si, og var med i diverse crews der, blant annet BDP. Var når jeg kom hjem fra New York at jeg fikk fokusert mer på å lage beats, og det hjalp når jeg fikk tak på en SP-1200 sampler også, så det ble noen år i lab’n før det ble utgivelser.

Første skiva jeg var med på var Jamalski sitt album “Roughneck Reality” på Sony/Ruffhouse i 1993, men det var bare cuts. Første skiva jeg produserte var en House ep på norske Thang Records via Peppermint Jam i Tyskland i 1995 som het Poon Thang EP hvor jeg produserte under navnet 109th Street Connection, så jobbet jeg med diverse mc’s i norge noen år som resulterte i de første Hiphop utgivelsene mine med Mindstate, og Glammalife hvor jeg gjorde både beats og cuts. Det var de første utgivelsene hvor man kan høre stilen min på både cuts og beats, som jeg bygger videre på nå for tiden, og etter det kom Roll Out med D-Stroy i 2001, Leisure med Maylay Sparks og Grand Agent i 2002, så min egen EP “Back To The True School” på vinyl, featuring Celph Titled, Grand Agent, D-Stroy med fler, utgitt på Uncut Productions i 2003, pluss produksjon for Maylay Sparks, Celph Titled, Army Of The Pharaohs, Malik B fra The Roots, Supastition, Pizdamen, etc.

I 2003 var en tidlig versjon av debut albumet mitt “Renegades” ferdig, men jeg kastet bort ett par år på å prøve å få det signet til diverse labels, og gikk gjennom tre forskjellige platekontrakter i Usa som det ikke ble noe ut av pga at selskapene enten var for små og hadde for dårlige budsjett til å gjennomføre utgivelsen på tross av at det var ganske kjente indielabels, og ulovlig nedlasting begynte sånn smått å ta livet av de mindre selskapene også, så jeg fortsatte å lage nye låter, og hooke opp med diverse artister i den perioden, så i 2005 hadde jeg en ny versjon av “Renegades” klar, og ga den ut selv. Etter det har det hvert ganske jevnt med utgivelser, ca. 3-5 i året, før i fjor, og dette året, hvor det blir mye mer.

 

Takk for det. Prøver å gjøre mitt beste hver gang, og avogtil klarer jeg det og. All jobbing via nettet, og er glad for det. Studio sessions var gøy, og man kunne komme opp med ting man ellers ikke ville tenkt på da, men det ble også mye mer loking, og ved å jobbe via nettet slipper man også at en mc prøver å være produsent og omvendt, så man får lagd mye mer, og bedre, musikk på den måten syntes jeg.

 

Fordeler: Lettere å få kontakt med de artistene man er mest hyp på å jobbe med, går mye kjappere å lage låter via Email, slipper å kaste bort dyre timer i studio, koster lite å gi ut ett album online, lettere å nå fram til folk man ellers ikke ville fått spillt musikken sin for, gratis promotion, alt man trenger til innspilling osv er gratis.

Ulemper: Får sjelden møtt og hengt ut med artistene man jobber med, og det var noe av det som gjorde det kult å jobbe sammen i studio, at man ble mer personlig kjent med artistene, ulovlig nedlasting har gjort at hele bransjen taper mye penger. Selv har jeg nok tapt noen 100 000 kroner pga at skivene mine har hvert så lette å få lastet ned gratis, men når en skive er lagt ut kan man bare glemme å stoppe det, så da er det bedre å dra fordel av den promo’n det faktisk er å være gratis tilgjengelig.

Før nettet var det cd’r i posten, telefoner, og jobbing i studio, gjerne i sammenheng med at noen hadde shows man var med på å booke.

 

Jeg syntes fremdeles det man kan kalle ekte Hiphop var på sitt beste i New York når det kun ble solgt tapes fra jams. Hiphop musikken ble kommers den dagen Rappers Delight kom ut, men skivene på den tiden var langt fra radiovennlige pga de lange låtene, så den musikken som ble gitt ut på tidlig 80 talls labels som Sugarhill, og Enjoy var den musikken som er nærmest det Hiphop er fordi den gjenspeiler det som foregikk på live jams i Bronx. Fra og med Run-DMC så ble låtene mer kommerse, 3-4 min. lange med hooks for å tekkes radio og hitlistene. Hiphop ble som mange musikktyper før den melket pga griskhet fra plateselskaper og artister, og etter det har det gått i mer kommers retning. Hiphop kulturen nå er pop kulturen, men samtidig er det en underground scene som har mer til felles med det Hiphop egentlig er pga at den fremdeles fokuserer på mc’s med skills på mic’n, og beats basert på samples, og til en viss grad breakbeats, men ekte Hiphop slik det var i begynnelsen finner man kun på jams som Zulu Nation, og Rock Steady Anniversaries nå til dags. Utviklingen er at de som tar Hiphop seriøst har blitt bedre på det de gjør. Om det er dj eller mc osv så har det utviklet seg til å bli mer complex, men på den annen side har man den kommerse rap musikken som har redusert rap ned til langt under amøbe nivå, men man har Hiphop kulturen, og den kommerse rap kulturen, og det er to helt forskjellige ting.

 

De kommerse rap artistene er ikke en del av Hiphop kulturen, og er derfor ikke relevante i Hiphop sammenheng, men hardcore Hiphop er en døende rase. Er ikke mange igjen av oss som lager den musikken, men det kommer en ny generasjon nå hvor det er sinnsykt mange bra artister, men for å få hørt de må man følge med på nettet, for de vil aldri bli spillt mye på radio, TV, eller hitlistene. Det er noen få store selskaper som igjen eier de største plateselskapene og radiostasjonene i Usa som er det landet som bestemmer hva som blower over hele verden. De største stasjonene der bestemmer hva som skal spilles, og pusher kun hjernedød partyrap eller fake gangster shit fordi de vil at Hiphop skal bli en parodi på seg selv. De vil ufarligjøre det opprøret Hiphop en gang var ved å gjøre det til en klovnegreie som tilslutt blir så dårlig at ingen tar det seriøst. Vi er vel allerede der, og vel så det? Litt mer kvalitetskontroll hadde ikke hvert så dumt. Det var kanskje litt drøyt på 90 tallet hvor kun boom bap ble regnet som ekte, men samtidig ser vi hvordan det gikk når “reglene” ble borte. Vil vi at Hiphop skal være singy-songy pop musikk? Jeg ser ikke noen fordeler med det hvertfall.

En annen ting er at Hiphop begynner og bli gammelt, og det meste er blitt samplet, og brukt, så Hiphop som fenomen og opprør går vel uansett mot slutten. Er vel egentlig på høy tide at noe helt nytt kommer og overtar.

 

Takker så mye. Har hvert mange års hard jobbing for å få til alt det jeg har gjort, men endel flaks også. Er veldig glad for at jeg har fått muligheten til å jobbe med de fleste av favoritt artistene mine, da jeg for det meste hører på ting som Jedi Mind Tricks, Snowgoons, Non Phixion, La Coka Nostra, osv når jeg hører på ny Hiphop, og har fått lagd tracks med de fleste av de jeg likte fra back in the days som fremdeles er aktive også, så det er ikke så mange igjen som jeg føler jeg må jobbe med. Har jobbet med de fleste legendariske mc’ene på albumene mine, og utenom, og de fleste av de som er igjen er med på det neste albumet mitt som også blir det siste.

Ser man på nordmenn du har jobbet med, så er listen ganske rar. Alt fra legendariske: Anarad, til.. El Axel, Mad Con, Paperboys, Kleen Cut, og Silje Nergaard (!!!). Føler du at du ofte blir satt i bås som en veldig “hiphop” produsent, mens du har mer å tilby musikalsk?

Den er ganske variert ja, og jeg kommer som sagt fra Disco og Funk musikalsk sett, og ga ut en Funk/Boogie type maxi i 80 talls stil online i fjor, men Hiphop er min sjanger, og jeg har ikke noe ønske om å lage musikk innen andre sjangere. Er veldig glad i 70 og 80 talls musikken jeg vokste opp med, men klarer meg fint med å høre på den. Kanskje det blir en House 12″ eller ep til etterhvert, vi får se.

Hva jobber du med nå om dagen? Og hvilke artister er du i dialog med?

Jeg kan ikke fortelle om hvem som er med på det neste albumet mitt enda, men det blir en blanding av legender og nyere underground artister slik de forrige skivene var, og blir en enda råere gjesteliste på den enn på “Victory”. Kjører på litt ekstra siden det er siste album. Det meste av vocals er blitt spillt inn, og venter på at jeg skal få begynt på albumet. Det blir vel utpå høsten en gang tenker jeg, så kommer det ut til neste år.

Jobber med mye bra up, and coming artister også, og skal gi ut to album på Uncut Productions i år. Det første heter “Classic Regulations” og er sammen med Infinito 2017 som er en legendarisk mc fra Chicago med mer enn 200 albumutgivelser bak seg. Vi kaller oss Next Universe, og skiva er helt forskjellig fra “Victory”. Den var en epic, hardcore type skive, mens Next Universe er laidback og jazzy. Kom ut digitalt 1 Mars på ITunes, og Amazon.

Har også signet Mark Deez fra Augusta, Georgia til Uncut, og skal ut med albumet hans i August. Mark Deez er en av de råeste nye mc’ene fra Usa, og er med i ett crew som heter Grind House Gang sammen med Powder, Dr. ILL, og Lord Lhus som også er kjent fra albumene til Snowgoons, og det albumet blir det hardeste albumet jeg har hvert med på så langt. Vi har også med noen av de beste produsentene fra Usa, Europa, og Norge på albumet, og er sånn ca. 1/3 ferdig med det.

I tillegg har jeg produsert og gjort cuts på mye annet i det siste. Følg med på nettet, og  ITunes, pluss Ughh.com spesiellt. Jeg kan ikke si så mye enda, men siste låten jeg la ned cuts på var featuring Canibus, og Kool G Rap. 

 

Har hvert innom alle. Breaking og Graff fra 83-86 men hadde ikke talentet så jeg ga meg. Rap siden 79/80, og skriver litt enda. Har ett par tracks ute hvor jeg er på mic’n også. Har ikke mad skills der heller, men klarer å legge ned noen kule vers på en beat når det trengs. Dj og produsering er det jeg har drevet med lengst. Dj siden 1978, og beats siden 1988, og kommer til å legge produsering på hylla til neste år, så tror jeg ender opp der jeg begynte, som Dj.

Vi takker The White Shadow for tiden og ønsker han lykke til på alle kommende prosjekter.

Les også:

1. Intervju: Joddski
2. Intervju: Jesse Jones
3. Intervju: Endelig fant vi Kleen Cut
4. Intervju: Cuddie Mack
5. Intervju: Leo