Forrige gang tok jeg turen tilbake til 1995 og vestkystsgutta i Tha Alkaholiks, denne gang skal vi kun uker tilbake. 18 Mai i år fikk hiphop et gjensyn med en god gammel undergrunnsfavoritt, nemlig MF Grimm! Hadde dere glemt han? Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke trodde Grimm hadde noe mere interessant å tilføre den musikalske delen av hiphop. Så feil kan man ta, for ut av ingen ting dukket han opp med det glimrende albumet You Only Live Twice: The Audio Graphic Novel, fire år etter at han ble borte etter sitt siste album The Hunt for the Gingerbread Man.
Grimm er kanskje et ukjent kort for mange, spesielt våre yngre lesere, og for å nyte denne rapperens musikk er det et must å vite noe av hans særdeles interessante historie. Hvis du allerede er skolert, eller rett og slett driter i hvem Grimm er, så kan du hoppe over de neste fire avsnittene.
Grimm vokste opp på Upper West Side, Manhatten, hvor hans nabo Morgan Freeman hjalp han med å få en barnerolle på den amerikanske utgaven av Sesam Stasjon. Grimm hadde en lovende fremtid som skuespiller, men var også lidenskapelig opptatt av hiphop og tegning. Han var også meget dyktig på skateboard.
Tidlig i sin musikalske karriere var han kjent som en talentfull battlerapper. Han kom på tredjeplass i World Supremacy Battle i 1993, hvor han tapte semifinalen mot Supernatural (Grimm skyldte på at han var for aggressiv den dagen fordi han tidligere på dagen var innblandet i en “shootout”, og pistolen hans fortsatt lå varm under buksestrikken). Han ga ut sin første singel i 1993, So Watcha Want Nigga?, han delte scene med blant andre Kool G Rap og Tupac, og store plateselskaper sto i kø.
Den unge lovende skuespilleren hadde innen den tid blitt til en fryktløs gatekriminell. Grimm, som så mange andre på den tiden, ble dratt inn i gatelivet av sulten etter raske penger, noe han senere måtte bøte med. I 1994 ble han forsøkt drept, han ble skutt syv ganger og mistet synet, hørselen og all følelse fra nakken og ned. Han fikk senere tilbake full funksjon i alle sanser, men han sitter fortsatt i rullestol.
I årene som fulgte var Grimm preget av mye depresjon og aggresjon, noe man tydelig hører i musikken han ga ut. Han samarbeidet også med MF Doom på en finfin plate som heter MF EP, de ble senere uvenner og har beefet i mange år. I 1999 startet han et eget label, Day by Day entertainment, men fikk kort tid etter en livstidsdom i fengsel for sine kriminelle aktiviteter med narkotika. Mens han satt inne studerte Grimm juss, og han klarte etter flere forsøk å redusere straffen til kun tre år og ble løslatt i år 2000. Mens han satt inne betalte Grimm en kausjon på 100.000 dollar for å få en dag i frihet, denne dagen brukte han på å spille inn albumet The Downfall of Ibliys: A Ghetto Opera. Hele Grimm’s historie ble fortalt iform av en meget kul tegneseriebok som kom ut i 2007 ved navn Sentences: The Life Of MF Grimm, denne tegneserien ga han to Eisner-nominasjoner. Grimm ble den første (og eneste?) rapperen som noensinne har gitt ut et trippelalbum, American Hunger, i 2006. Siden hans siste album, Hunt for the Gingerbread Man, i 2007 har Grimm drevet med journalistikk, tv og tegneserier. Han har blant annet skrevet for Mark Ecko’s Complex. Grimm har fylt 40, og det er derfor ekstra overraskende at han plutselig dukker opp med et album av dette kaliberet.
1 Blessings 2:30
2 Return to Eden 4:55
3 I Am King 3:38
4 All I Need 3:04
5 You Only Live Twice 3:59
6 The Legend of the Golden Warrior 6:09
7 Medicine 3:34
8 Waiting 2:40
9 Fight 3:30
10 Angel Without Wings 4:25
11 Marry Mary 4:10
12 Last Days 3:09
13 The Compound 3:33
You Only Live Twice: The Audio Graphic Novel er ifølge Grimm et “oppdiktet” album. Med hardcopy av albumet følger en 13 sider lang tegneserie, og albumet følger tegneserien med en låt tilhørende hver side av den. Grimm kaller albumet en novellesamling. Grimm forteller at historien omhandler en moderne profet født i hiphoppens tid, og at han forteller historien fra et førstepersons-perspektiv hvor han omtaler hovedpersonen med navnet Percy (Grimm’s navn er Percy Carey). Grimm påstar at hovedpersonen i historien ikke er en gjenspeiling av han selv, men jeg er ganske overbevist om at Grimm bevisst krysser linja mellom historie og virkelighet flere ganger igjennom albumet, og bruker denne “oppdiktede” hovedpersonen i historien til å si ting han ellers ville vært mer forsiktig med å si.
Albumet distribueres også igjennom Diamond Comic Book Company og vil være å finne i tegneseriehyller, Grimm ønsker med det å treffe et bredere publikum (tegneserienerdene). Han forklarer det slik:
“This album has a lot of worth, and for hip hop itself. There’s a lot riding on this as far as I’m concerned.” “I feel like I’m able to help hip hop get to a broader audience that might not necessarily pick up hip hop records.”
Albumet er uten unntak produsert av Twiz The Beat Pro, en relativt ukjent produsent som Day By Day entertainment nylig har signet. Twiz er L.A-gutt, men har bodd og jobbet som Dj i England. Én produsent på et helt album skaper et sammensatt lydbilde og Twiz gjør en veldig god jobb. Beatsa er ikke veldig nyskapende, men de er fengende, varierte og skreddersydd til Grimm. Albumet inneholder ingen gjester, noe Grimm forklarte på denne måten:
Sometimes you gotta stand on your own, and that’s coming from a man sitting in a wheelchair,” “I want to show people what I can do.”
Jeg skal ikke gå veldig i dybden på selve albumet, da dette kun er en anbefaling og ikke en anmeldelse.
Mange har tidligere hatt litt problemer med Grimm’s noe uengasjerende flow, men selv om du er av den oppfatning bør du gi dette albumet en sjanse. Grimm oser av kreativitet og kløkt hele veien igjennom. Teknisk er han en rimelig flink rapper, men det er tekstinnholdet som engasjerer. Låtene er konseptlåter, men Grimm blottlegger likevel mye personlighet. Han har tydelig modnet med alderen og opptrer meget reflektert selv om den gode gamle overlegne holdningen fortsatt er dominerende. Man veit aldri helt hvor man har MF Grimm, og mange av låtene kan ofte tolkes på flere måter, noe som bidrar til at mer enn den auditoriske delen av skrotten ofte blir aktivert. Han løsner også en del skudd mot flere forskjellige deler av flere forskjellige bransjer han har vært en del av i mange år. Grimm har opplevd mye, og nettopp livserfaring skinner igjennom og gir hele skiva bøtter med kredibilitet – selv om Grimm prøver å påstå at albumets innhold ikke reflekterer hans egne opplevelser, meninger og virkelighet.
Albumet starter med en tøff intro med en beat som fint kunne båret en rå låt, og albumet går så i en berg og dalbane med både beinharde aggressive låter og noen melodiøse og noe klissete spor. Sistnevnte pleier ikke alltid å treffe undertegnede spesielt bra, men Grimm er av en eller annen grunn dyktig med slike låter, kanskje fordi han har en mektig sårbarhet i stemmen forsterket av en trøblete livshistorie. Spesielt låta Marry Mary bør nevnes. Andre låter som fortjener oppmerksomhet er selvfølgelig førstesingelen I Am King (som Grimm har uttalt at ikke må forstås som en skrytelåt), den hardtslående All I Need, Waiting, Fighting, Last Days og Compound. Faen, det var over halve albumet det.
Med andre ord, sjekk ut skiva! Liker du det du hører så skaffer du deg hardkopi og får en tegneserie med på kjøpet!
Håper det faller i smak!
- Ryggish
Link til albumet på spotify: MF Grimm – You Only Live Twice: The Audio Graphic Novel
Snippets:
Singelen I Am King:
Les også: